fredag 25. januar 2013

The Beachnuts - Iconoclastic Life(1967)

Point Pleasant Beach, New Jersey, USA, Showcase 9902
Gjenutgitt på vinyl på samlingene "I Was A Teenage Caveman" og "What A Way To Die". Og på cd på "Hang It Out To Dry".

Dette bandet har ingenting med Lou Reed og hans band med samme navn, fra hans Pickwick Records dager.


Denne glimrende låta starter med en intro nesten identisk til The Who's "Can't Explain", og fortsetter med mer eller mindre de samme akkordene, noe som lager en enkel rytme som bytter intensitet. For ett enda større rhythm & blues preg er det også ett enkel tog-simulerende munspill som går igjennom versene.


Her er den ekstremt lidenskapelige fortellingen om det alt for vanlige temaet, kjærlighet. Men det er utførelsen som er nøkkelen her, da sangeren ikke lager noen som helst tvil om hvor stort savnet er. Det er ikke hva han sier, det er hvordan han sier det.


Først er det en aggresiv åpning hvor vokalen skrikes, så kommer det ett glimrende mellom parti. Stemningen roer seg, og stemmen ber forsiktig:  "Girl... I'm going crazy without you, girl... you're driving me mad...understand...hold my hand..", inntil sang stemmen går over til kommanderende, manisk roping: "I'm your man, I'm your man", før det høyeste og mest rustne skriket noensinne spillt inn blir ropt ut.

Så setter despereasjonen inn med: "don't leave me girl.. I need your love now".
Og sangen avsluttes med skrikende sinne: "I'll cry I'll cry I'll cry, cry, cry cry...".

Det er ingen metaforer, eller sitat til glupe filosofer eller litteratur her, kun ungdommelig lyst. Den fyren likte virkelig den jenta.

Kan like godt også legge ut en lenke til ett intervju med bassist Clyde Snyder her. Definitivt verdt en kikk.

Ingen kommentarer: