Klissete Fingre

fredag 25. januar 2013

The Beachnuts - Iconoclastic Life(1967)

Iconoclastic Life(1967)

Point Pleasant Beach, New Jersey, USA, Showcase 9902

Gjenutgitt på vinyl på samlingene "I Was A Teenage Caveman" og "What A Way To Die". Og på cd på "Hang It Out To Dry".

Dette bandet har ingenting med Lou Reed og hans band med samme navn, fra hans Pickwick Records dager.

Denne glimrende låta starter med en intro nesten identisk til The Who's "Can't Explain", og fortsetter med mer eller mindre de samme akkordene, noe som lager en enkel rytme som bytter intensitet. For ett enda større rhythm & blues preg er det også ett enkel tog-simulerende munspill som går igjennom versene.

Her er den ekstremt lidenskapelige fortellingen om det alt for vanlige temaet, kjærlighet. Men det er utførelsen som er nøkkelen her, da sangeren ikke lager noen som helst tvil om hvor stort savnet er. Det er ikke hva han sier, det er hvordan han sier det.

Først er det en aggresiv åpning hvor vokalen skrikes, så kommer det ett glimrende mellom parti. Stemningen roer seg, og stemmen ber forsiktig: "Girl... I'm going crazy without you, girl... you're driving me mad...understand...hold my hand..", inntil sang stemmen går over til kommanderende, manisk roping: "I'm your man, I'm your man", før det høyeste og mest rustne skriket noensinne spillt inn blir ropt ut.

Så setter despereasjonen inn med: "don't leave me girl.. I need your love now".

Og sangen avsluttes med skrikende sinne: "I'll cry I'll cry I'll cry, cry, cry cry...".

Det er ingen metaforer, eller sitat til glupe filosofer eller litteratur her, kun ungdommelig lyst. Den fyren likte virkelig den jenta.

Kan like godt også legge ut en lenke til ett intervju med bassist Clyde Snyder her. Definitivt verdt en kikk.

onsdag 23. januar 2013

Brian og The Rolling Stones

En scene fra Clockwork Orange? Eller England's mest kontroversielle band?

Kjent som verdens mest provoserende band på 60-tallet, fikk Rolling Stones kallenavn som the anti-Beatles, og ble sett på som en outsider for å bli en del av den stolte Britiske invasjonen. Før Andrew Oldham ble manager for bandet, vare det gitarist og munnspiller Brian Jones som var både frontmann og manager for det lovende rhythm & blues bandet.

"We piss anywhere man"

Stoned var b-siden av Stones 2're singel "I Wanna Be Your Man", utgitt i 1963. Detter var den første låta kredittert til Nanker Phelge(Jagger/Richards), noe de ville etter inspillingen informere deres rom-kammerat James Phelge(kjent for sine spillopper ved å blandt annet spytte på naboene med underbuksa trukket over hodet) om, med ett stort flir, vel hjemme i Edith Grove.

Den berømte nanker grimasen aka "the Innsmouth Look".

Brian and Mick fra deres union dager, hvor de sikrer seg at Jimmy Hoffa aldri kom til å bli funnet.

Jack Tar Harrison Hotel, Clearwater, Florida 1965, hvor Keith og Mick kom til å skrive Satisfaction, etter at Keith hadde drømt om det uforglemmelige riffet.

Rolling Stones viser endelig frem sin nye vokalist. Brian: "He's good but he ain't no Mick Jagger".

Fra foto sesjonen for det uutgitte albumet "Could You Walk On The Water?".

Den kontroversielle tittelen var grunnen til at dette albumet kun ble utgitt på bootlegger. Liste over låter ment for "Could You Walk On The Water":

"19th Nervous Breakdown"
"Sad Day"
"Take It Or Leave It"
"Think"
"Mother's Little Helper"

"Goin' Home"
"Sitting On A Fence"
"Doncha Bother Me"
"Ride On Baby"
"Looking Tired"

Brian: "I like the queen, she make a good toothpick."

Fortsettelse følger.....

søndag 20. januar 2013

The Keggs - Girl(1967)

The Keggs - Girl(1967)
Detroit, Michigan, Orbit 20959/60

Låta "Girl" er litt av en konstruksjon. Dette er b-siden til "To Find Out", utgitt i 1967. Gjenutgitt på garage samlingen "Back From The Grave Volume 6". På omslaget for samlingen fortelles en historie om ett band fra Detroit som var så upopulære at før hver konsert var de nødt til å bytte navn, hvis noen skulle i det hele tatt komme. Ikke flere enn 75 kopier ble presset. Alle av disse ble gitt bort til familie og venner.

Instrumentene er spilt slurvete. Gitaren er ustemt. Men hvem bryr seg om sånt? Den primitive råskapen er styrken til denne låta, lettere å høre hvis man er en tilehenger av garage og punk genren. Vokalen er faktisk ganske bra, og den passer sammen med resten av låta på en overraskende bra måte.

De låter som hvordan ett Rolling Stones eller Kinks i tenårene ville hørtes ut som, etter en månedslang fyllekule, etterfulgt av en demo-innspilling, uten en bekymring om den å så kjedelig tanken som ødelagte 70-åra: "hva vil folk flest synes om denne musikken". Skulle bare ønske at flere band tenkte på denne måten.

tirsdag 15. januar 2013

Iggy And The Stooges - Live At Whisky A Go Go, 1973

Gitar-gud og Star Trek stand-in, James Williamson

Denne tapen med en komplett konsert fra Whisky A Go-Go i Los Angeles, 16 September 1973, er verdt en lytt om ikke bare for den lange versjonene av "Open Up And Bleed"(som ender i en rave-up/freak-out og etter hvert ett herlig kaos av støy og feedback, ikke ulikt hvordan Stooges' 1971-materiale ofte ble presentert) alene. Ett fyrverkeri av en konsert fra hele bandet, spesielt Ron Asheton, som her statuerer ett eksempel for alle som skulle ha planer om å spille bass i ett punk-band.

Det finnes en rekke plater med varianter av Whisky konsertene fra 1973. Det skal ha vært totalt 18 konserter for The Stooges på The Whisky dette året. Utgivelser på Revenge("Live At The Whiskey A Go-Go") og Snapper("Live In La 73") skal også være fra 16 september slik som denne tapen. Låtvalgene og rekkefølgen(tapen har riktig rekkefølge på låtene) er noe annerledes, miksingen er forskjellig og det er mye mer kommunikasjon med publikum på tape-versjonen. Tapen har middels-mye tape-støy.

Låter:
Raw Power
Head On
Gimme Danger
Search And Destroy
I Need Somebody
Heavy Liquid
Open Up & Bleed.

Part 1
Part 2
Part 3

Mesteparten av tape-støy er i venstre kanal. Her er kun høyre kanal:
Part 1
Part 2
Part 3

"Open Up And Bleed" er helt klart ett savn på Revenge utgivelsen(som er mikset av ingen ringere enn Ron Asheton, og derfor har bassen langt fremme i lydbildet), men den er erstattet av en om mulig like sterk versjon av "She Creatures Of The Hollywood Hills" som sammen med "Open Up And Bleed" er det sterkeste sporet The Stooges aldri har offisielt utgitt. "She Creatures.." er sannsynligvis hentet fra en annen Whisky konsert.
"Snapper" varianten har begge låtene, og en noe annerledes miks. En bootleg singel "Whisky A GoGo 1973" hadde også samme versjon av "Open Up And Bleed", hvor låta er delt over begge sidene.

Versjonene av de fleste låtene(blandt annet "Head On") på nevnte plater og taper er noe av det beste som er å høre av The Stooges. Whisky konsertene har ett Stooges i storform, på tross av(eller på grunn av?) en tid det var mye turbulens rundt bandet, som var i løpet av sin korte karriere allrede sparket ut av Elektra, Main Man og Columbia Records.