Vincent Furnier(Alice Cooper) - Vokal
Glen Buxton - Lead Gitar
Michael Bruce - Rytme gitar
Dennis Dunaway - Bass
John Speer - Trommer
Vincent er en godt kjent Detroit'er. Resten av The Spiders kom fra Phoenix, Arizona hvor bandet holdt til rundt 1965.
Dette året ble den orginale versjonen av "Don't Blow Your Mind" spillt inn for Mascot labelen(Santa Cruz SCR 10,003) og trykket i 500 eksemplarer, med den svingende rhytm & blues låta "No Price Tag" som b-side.
A-siden er noe av det råeste innen fuzz-punk spilt inn i 1965(utgitt senere i 1966), med Vincent som spytter ut teksten med en stemme som høres ut som har hatt barberblad til frokost, og en gitar med en fuzz-pedal tråkket i bånn, for en ekstra primitiv og røff effekt.
Singelen har blitt ett meget ettertraktet samlerobjekt, ikke mist på grunn av at bandet brukte å kaste kopier av plata til publikum fra scenen, hvorav resultatet ofte ble at de nå så uhyre sjeldne eksemplarene ble tråkket i biter. Hvor mange eksemplarer som finnes er usikkert.
En alternativ versjon av "Don't Blow Your Mind" ble spillt inn i 1966, og utgitt for første gang som 7" vinyl på Sundazed records.
En bootleg EP "Battle Of The Bands" med "No Price Tag" og "Don't Blow Your Mind" av "The Spiders" på a-siden, og de meget sterke, psychedeliske sporene "Wonder Who's Loving Her Now"(a-side utgitt 1967) og "Lay Down And Die, Goodbye"(b-side) av The Nazz på b-siden ble gitt ut, sannsynligvis på 80-tallet. The Nazz hadde den samme besetiningen som The Spiders, bortsett fra Neil Smith som tok over trommene for John Speer. Bandet ville også relokaliserte til Los Angeles. Senere ble The Nazz kjent som The Alice Cooper band.
En versjon av "Don't Blow Your Mind" ble spilt live i Toronto, 1969, med en ny tekst, bedre kjent som "Freak Out Song" på en rekke bootlegger.
I desember 1966 fikk David Bowie en test-pressing av The Velvet Underground & Nico av hans da manager Ken Pitt som igjen hadde fått den av Andy Warhol under et besøk på The Factory i New York.
The Riot Squad. Fra Øv. Ven. Del Roll, DavidBowie, Butch Davis, Rod Davis, Bob Flag, Croke Prebble.
Like etter at Velvet Underground hadde trykt opp deres første album The Velvet Underground & Nico(skulle ta nesten ett år fra den ble inspillt i april 1966), gikk David Bowie(vokal) sammen med The Riot Squad(Bob Evans - sax, fløyte / Croke Prebble - bass, vokal / Rod Davies - gitar / Derek Roll - trommer / George Butcher - keyboard) inn i Decca Studios den 5. april 1967 for å spille inn noen demoer.
Med Gus Dudgeon som ingeniør ble låtene "Little Toy Soldier", en cover av VU's "I'm Waiting For The Man" og en instrumentalversjon av "Silly Boy Blue"(her er en annen versjon, mest sannsynligvis spillt inn med The Lower Third) spilt inn.
Little
Toy Soldier låner uten tvil mye av Velvet Underground's glimrende "Venus In Furs", hvorav refrenget er delvis kopiert fra orginalen. Det er en blanding mellom Anthony Newley lingende barnlig tegneserie-pop og snerrende vokaler med S&M tema i god Lou Reed stil.
Gus Dudgeon står her for lydeffekter og gnom-latter, noe som løfter det hele til noe av det mest bisarre Bowie har gjort. Orginalt ender låta med "..and he beat her to death", men Gus Dudgeon la til en lang sløyfe med lydeffekter for å lage ett kaotisk klimaks på slutten av låta.
Den første av en rekke inspillinger av VU's "I'm Waiting For The Man".
Little Toy Soldier(Albino Records AL 7153, 1983) er navnet på den første kjente bootleg som inneholder låtene "Little Toy Soldier" og "I'm Waiting For The Man" fra denne inspillingen. I tilegg finnes en tidlig versjon av "Space Oddity", første demo av "The Supermen"(som kommer til å avslutte albumet The Man Who Sold The World i 1970), "Right On Mother" og "He Was Allright"(tidlig versjon av "Lady Stardust").
En kopi av den orginale master-tapen fra opptakene, med 7 versjoner av "Silly Boy Blue", 4 av "Little Toy Soldier" og 3 av "I'm Waiting For The Man" ble på tidlig 80-tallet gitt fra Gus Dudgeon til en kammerat. Det tok ikke lang tid før denne bootlegen skulle på mystisk vis dukke opp i 1983.
Jimmie Logdson(ikke plass på bildet til raketten hans)
I 1948 begynte en herre ved navn Jimmie Logdson, fra Panther, Kentucky, å spille gitar på WLOU radio, i Louisville. En stor Hank Williams fan som han var, kom han til å hyre en gitarist og fele-spiller for å spille hillbilly music på de lokale klubbene.
I 1951 fikk han trykt opp en singel med navn "It's All Over But The Shouting", før han i 1952 fikk varme opp for sitt idol Hank Williams. Noen flere plater gikk i trykken fram mot 1955, før han tok til flaska.
Tørrlagt, 2 år senere i 1957 trykte han opp ytterligere 2 singler, den ene av dem mer verdt å legge merke til enn noen av de tidligere. Istedet for den vanlige hillbilly stilen, kom det istedet ut av den spinkle mannen en hard og frekk rocker med navn "I Got A Rocket In My Pocket"(utgitt i 1958 under artistnavnet Jimmy Lloyd), en låt som godt mulig kan ha gitt Iggy Pop og James Williamson i the Stooges noen griller i hodet litt over 15 år senere(Stooges turnerte med "I Got A Cock in My Pocket" i 1973/1974).
Dette var første og siste gang Jimmie kom til å trykke opp noe lignende.
Historie mer eller mindre stjælt fra "Unsung Heroes Of Rock'n'Roll" av Nick Tosches. Boka kan anbefales!
Med bakgrunn i en interesse for psykologi, dans og voodoo skrev Maya Deren surrealistiske kortfilmer som ville få en stor påvirkning på dagens sprø og geniale film-skapere som David Lynch.